hits

Generelt idrettspjatt

Bør du egentlig kjøpe langrennsski som er på salg på slutten av sesongen?

Er det en grunn for at de er på salg? De beste skiene går først, så det som er igjen er kanskje ikke verdt den reduserte prisen.

 

En kunde som kjøper ski i november går ut av butikken med de beste skiene som var i butikken da. En kunde som kjøper ski i desember går ut av butikken med de beste skiene som var igjen i butikken da. Det samme skjer i Januar og månedene etter.

Etter en lang sesong med kunder som kjøper de beste skiene som var tilstede på daværende tidspunkt, hvor bra er de skiene som er igjen på slutten av sesongen?

Er langrennsski på salg egentlig verdt prisreduksjonen?

Vent isteden til starten av neste sesong. F.eks november eller desember. Da selges de beste skiene.

Husk også å kjøp ski i spesialisbutikkene!

FIS har endret reglene, nordmenn skriker - hvorfor?!

Fredag ble det lagt ut en sak på NRK om forandringer i langrennsporten gjort av FIS på deres vårmøte i Bulgaria.


Vegard Ulvang, leder av Langrennskomiteen i FIS

Forandringene handler om å utjevne forskjellene mellom de store nasjonene og de små. Det ligger også planer på bordet for å utjevne forskjellene enda mer de neste årene.

Det har vært snakket om disse endringene en stund, noe som jeg selv har sett på som helt nødvendig! Faktum er at lille Norge med 5 millioner innbyggere dominerer langrennsporten totalt! Det er mellom 4 og 8 millioner seere per verdenscuprenn i snitt, og mellom 1 og 2 millioner av de er norske. 

I Norge er langrenn en verdensidrett, i verden er langrenn... ingenting. 

Det er derfor jeg blir paff, nesten flau, når jeg ser de sinte og usaklige reaksjonene fra landsmenn i kommentarfeltene på NRK sport sine facebooksider. De sinte lar følelsene slippes løs. "Hvorfor skal vi straffes fordi vi er gode? Vegard Ulvang ødelegger skisporten? Nå gidder ikke jeg å se på langrenn mer! De andre nasjonene får trene mer! Janteloven!" Osv osv.

Dette handler ikke om å straffe Norge, eller at andre nasjoner er misunnelige på Norge. Dette handler om å redde internasjonal langrenn fra en liten nasjons dominans! Tiltakene er ikke store en gang. 

Som jeg sa, dette handler ikke om å straffe Norge. Dette handler om at Norge er et bittelite land. Dette handler om finansiering og rekruttering til langrennsporten internasjonalt. Hadde det vært Tyskland og ikke Norge som dominerte langrennsporten totalt så hadde alt vært i sin skjønneste orden. Så kynisk er verden folkens. For når Norge dominerer, skrur verden av langrenn på TV'en. Og når verden skrur av tv'en minsker interessen internasjonalt, og videre minsker rekruttering og sponsorers interesse av å sponse en idrett ingen ser på.

Jeg skjønner at folk er glad i langrenn, og at dette vekker følelser, men om vi ikke tar vare på idretten vår internasjonalt, som vi har gjort nasjonalt, så har vi kanskje ingen idrett å heie på i fremtiden.

Dette handler om det beste for internasjonal langrenn. Ikke å straffe Norge.

Heidi Wengs tårer - En hyllest!

Det er cirka 50 meter igjen til Marit Bjørgen går i mål. Som så mange ganger før venter de tre andre jentene på stafettlaget på andre siden av målstreken, klare til å gi den største gruppeklemmen i historien. Det har langrennsjentene gjort så mange ganger før. Det er blitt en tradisjon. En tradisjon vi alle gleder oss til. Både jentene og tilskuere.

Denne gangen var øyeblikket ekstra rørende. Ikke fordi vi vant overlegent, ikke fordi tirsdagens smørebom skulle revansjeres eller fordi vi endelig tok tilbake stafettronen vi tapte i Sotchi.

Det var måten Heidi Weng tok imot Marit Bjørgen.


Skjermdump fra NRK

For mens Astrid og Therese beveget seg rolig, men glade ut mot midten av målområdet hvor jentene vanligvis pleier å vente, løp en hoppende glad Heidi Weng resolutt mot selve målstreken! Skulle hun løpe over målstreken? Hun kan jo ikke gjøre det! En kunne se Astrid og Therese spørre seg selv om det samme. Astrid sto stille, Therese gikk bakover!


Skjermdump fra NRK

Men Heidi løp ikke over målstreken. Hun tok istedenfor et ekstra gledeshopp før hun nesten taklet Marit, som fortsatt hadde nokså stor fart, og kastet seg rundt halsen hennes! Først da stoppet Therese å gå bakover. Kanskje pustet hun litt ut, før hun smilende jogget fram sammen med Astrid for å bli med i gruppeklemmen.


Skjermdump fra NRK

Men ikke før Heidi Weng snudde seg fra Marit for å tørke et ansikt oppløst i tårer, så jeg hvor ekte gledesklemmen, gledeshoppet og gledestaklingen av Marit hadde vært. Hun var rett og slett så glad, så lykkelig, så i ekstase, at hun ikke kunne fått gitt Marit seiers-, eller skal vi si takkeklemmen, fort nok.



Det var så ekte, det var så ærlig!

Takk, Heidi!

PS: For dere som vil se det rørende øyeblikket om igjen, følg denne linken og spol fram til 00:54:03

Har idrettsutøvere blitt kjedelige?

Tirsdag uttalte jeg meg til Nettavisen på spørsmålet: «Er VM «vellykket» uten Northug-Gull?»

Les om det her

Sannheten er at for mange vil det ikke være det. Noen ser nemlig bare på langrenn pga av Northug. Jeg har flere venner som sier rett ut at de ikke gidder å se på langrenn om Northug ikke går. En vanlig frase er:

Venn - Går Northug?

Meg - Nei, ikke i dag.

Venn - Ok, da gidder jeg ikke se på

En annen sa:

Venn - Northug gjør at jeg skikkelig gleder meg!

Så hva forteller dette oss? Jeg tror det forteller oss at den utenomsportslige underholdningen er like viktig som den sportslige underholdningen.

I idrett blir medierådgivere brukt hyppig. Idrettsutøvere har i dag medierådgivere som trener dem i kunsten å svare politisk korrekt på spørsmål fra reportere og journalister. Her skal ingen forsnakke seg eller bøye seg i hatten. Men kanskje det er å gjøre utøverne en bjørnetjeneste? Å svare politisk korrekt blir fort kjedelig i lengden. Alle svarer likt. Det blir tørt og forutsigbart. Laber underholdningsverdi.

Det er derfor Petter Northug er så poppis i mediene. Fullstendig uforutsigbar og underholdende UTEN å engang ha ski på beina!

Heidi Wengs «bøye seg i hatten»-forsnakkelse var en kjempe «suksess»! Alle bøyde seg i hatten de neste dagene. Kjempegøy! Hvem elsker ikke den ufrivillige morsomme som plutselig plopper ut med uforutsigbare morsomheter?

Er det kanskje tid for medierådgivere å tenke nytt? Hvordan trene opp idrettsutøverne sine til å bli mer underholdende? Mer uforutsigbare? Mer morsomme? Mer interessante personer uttad?

Og så vi unngår misforståelser, jeg sier ikke at alle skal bli som Petter Northug eller Zlatan, men at vi underholdes av typer i idrett, ikke blankpolerte speilbilder.




Sporet vi av - bokstavelig talt?

Etter at gårdsdagens bloggpost spratt rett opp til toppen av blogglisten.no er det tydelig at fotgjengere i skiløyper engasjerer. Dette er flott å se. Debatt, uavhenging av meninger og standpunkter, er noe vi alltid burde ønske velkommen. 

I starten prøvde jeg å henge med på diskusjonsfeltet og respondere på kommentarene - men dette ble til stadighet vanskeligere da diskusjonen sporet av. Plutselig handlet debatten om generell bruk av marka, mens mitt innlegg spesifikt omfattet ødeleggelse av preparerte skiløyper.

Forrige bloggpost omhandlet det faktum at per dags dato er det ikke lov til å ødelegge preparerte skiløyper. I Norge har vi fri ferdsel i utmark hele året, men Friluftsloven (Allemannsretten) er tydelig på at det ikke er lov til å ferdes på en måte som gjør at man ødelegger preparerte løyper. Dette støttes av Marianne Reusch, dr.juris og en av Norges fremste ekspert på allemansretten. Det er altså ikke lov å gå i skiløyper dersom dette fører til ødeleggelse.

Debatten knyttet til generell bruk av marka må folk mer enn gjerne ta - men ikke bland dette inn med herværk av skiløyper. Mitt innlegg handlet ikke om å nekte folk å bruke marka, den handlet om å ikke ødelegge skiløyper.

Det er veldig bra at folk benytter seg av marka - det er sunt for både kropp og sjel. Men er jeg egoistisk og arrogant ved å hevde at jeg syns det er trist at preparerte skiløyper ødelegges? Friluftsloven §11 sier at det ikke er lov å ødelegge preparerte løyper som volder ulemper for bruker. Preparerte løyper innebærer her selve skisporene til klassisk bruk, og skøytetraseen i midten. Skiløyper er ofte et resultat av frivillig arbeid (dugnadsarbeid i og mellom idrettsklubber) og andre frivillige organisasjoner. Er det virkelig egoistisk å oppleve det som leit at alt arbeidet frivillige folk legger ned av tid, penger og ressurser ødelegges?

Jeg ønsker med andre ord ikke å begrense deres tilgang til marka. Jeg ønsker bare at skiløyper ikke skal tråkkes ned, og dermed bli ødelagt. Husk at det er ingenting som begrenser fotgjengere til å søke om mulighetene til å lage egne gangveier kun beregnet på gående på vinterstid. Da kan dere bruke egne penger, ressurser og tid selv på å måke gangveiene deres, slik som skiløperne har gjort i sitt arbeid med skiløypene. Men til da, ikke ødelegg preparerte løyper som vi har fått tillatelse til å tilrettelegge for.

Så hva med at vi lar fottøyet bli stående hjemme når vi oppsøker skiløypene neste gang, og heller finner frem truger eller ski? Dere kommer til å elske det. 

Dette er ulovlig!

Dette er faktisk ikke lovlig i følge allemansretten

Sindre holder skikurs og rulleskikurs.

Jeg blir lei meg når jeg ser fine skiløyper, nydelige skispor bli unødvendig ødelagt. Som regel så lar jeg det passere, dere er så mange. Men av og til øyner jeg et håp og stopper med et smil om munnen og prøver å forklare at dere ødelegger skiløypene når dere går midt i sporet. Men dere vil ikke høre. Vi går ikke i sporet (klassisksporet) vi går mellom, sier dere. Det er skøytesporet forklarer jeg. Det er preppet for å være plant, og det blir ikke plant med alle hullene skoene deres lager. Vel, det er ingen andre steder å gå, sier dere. Vi kan ikke gå i parken, sier dere. Vi kan ikke gå på skogsbilveier, sier dere. Vi kan ikke gå på gangveier, sier dere. Vi kan bare gå ett sted, må jo jeg skjønne. I skiløyper.

JEG kan bare gå ett sted. Vi SKILØPERE kan bare gå ett sted. I skiløyper.

Tenk om alle skulle gått til fots i skiløypene. Hva hadde vært igjen av skiløypa da?

Så prøver jeg å forklare at mye jobb ligger bak de flotte skisporene. Det må brukes ekstra ressurser på å preparere oftere for å reparere skadene etter at dere har gått der. Når jeg forklarer det, svarer dere at dere alltid har gått her og det må jeg jo skjønne.


Skiløypene blir ikke slik av seg selv

Jeg prøver å appelere til fornuft. Det går ikke. Da tar jeg til slutt fram det eneste som kan hjelpe. Jeg roper ikke, men for å gjøre det klinkende klart: I FØLGE ALLEMANNSRETTEN ER DET ULOVLIG Å GÅ PÅ BEINA I SKILØYPA. 

Selv om det burde vært end of story, done deal, svart på hvitt, får jeg en helt annen reaksjon.

Dere gir faen og går videre i skiløypene!

Dere bryter loven, dere ødelegger for andre, dere bryr dere ikke.

Skam dere!

Fotograf: Sindre Ræder

http://allemannsretten.no/2012/03/03/skiloyper-hva-er-lov-a-gjore-i-dem/

http://www.budstikka.no/nyheter/dette-er-ulovlig-1.7811218

Edit:

Marianne Reusch - eier og driver av domenet allemannsretten.no - er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har doktorgrad i rettsvitenskap (ph.d.) fra 2012 med en avhandling om allemannsretten. Hun har skrevet kommentarer til diverse lover i Norsk Lovkommentar, er fagansvarlig for tingsrett  i Store norske leksikon.

I en kjennelse fra Norges Høyesterett (HR-2013-02564-U), sluttet utvalget seg til ankemotpartens vurdering av at en juridisk utredning med tittel "Kommersielle aktiviteter i skiløypene", av Marianne Reusch og en artikkel med tittel "Er golfbaner innmark eller utmark? Eller er spørsmålet feil stilt?" publisert 10. august 2013 på nettsiden www.allemannsretten.no, ikke kunne fremlegges som et ordinært bevismiddel, men heller burde inngå som en del av det juridiske utdraget i saken.

Juridisk teori er også en rettskilde, akkurat som lovtekst, forarbeider og dommer. Hvilken vekt de ulike rettskildene skal tillegges, avhenger av rettsområdet. I dette tilfellet  er det imidlertid snakk om en uttalelse fra den kanskje mest kompetente juristen på et rettsområde som ikke tidligere har vært behandlet av domstolene. Det betyr selvsagt ikke at man trenger å være enig i den tolkningen - eller at den vil stå seg i fremtidig dom fra Høyesterett -, men jeg føler meg temmelig trygg når jeg støtter meg til Reusch` vurdering.

Edit 2: Oppfølgingsblogg