Er dette et blaff?

Forrige helg i Lillehammer tok norge 17 av 18 pallplasser. Mange, både i Norge og utlandet, ytret sin bekymring for dominansen til Norge, inkludert undertegnede. Men de fleste var enige om at denne dominansen ikke kom til å fortsette. Neste helg ville det sannsynligvis bli normalt igjen.

Nå er den helgen over. Helgen i Davos. Bildet ovenfor er fra søndagens sprint. Norge tok 10 av 12 pallplasser. Fortsatt et blaff?

Noen har kommentert at hukommelsen er kort. At vi ikke skal gå langt tilbake før vi finner nedturen i OL i Stchi. OL'et Norge skulle dominere , men hvor vi endte med å bli smørt bort. Vi tok 5 av 12 gullmedaljer. Vi ble beste nasjon. Hvor stor nedtur var det egentlig? Jeg vil heller påstå at uten smørebommen, hadde denne diskusjonen startet i OL.

Andre vil hevde at norske løpere må komme tildlig i form for å kvalifisere seg for VM i Falun. De andre nasjonene har ingen som truer bak dem og de trenger ikke være i form nå. De kan vente med formtopp til VM. Men sånn var det også i fjor i OL. Våre løpere måtte toppe formen tidlig, utlendingene kunne vente til mesterskapet. Likevel, med smørebom, tok vi 5 av 12 gull og ble beste nasjon.

Et «formtopp» argumentet gyldig da?

Noen mener at de andre nasjonene må satse mer. VI kan jo ikke gå saktere! For at de andre nasjonene skal satse mer, så trenger de mer penger. Men penger får de gjennom gode resultater og TV-eksponering av sponsorer. Om det ikke er en veldig snill sponsor, så vil de fleste sponsorer se resultater først. Resultater først, så penger.

Mange har også kommentert at vi heller burde være løsningsfokuserte framfor å være problemfokuserte. Jeg er helt enig.

Hva mener du kan gjøre sporten mer spennende for utlandet, mer jevn mellom de store og små nasjonene, mer interessant for TV-seere?

Skihilsen

hits